Translate

søndag 15. juli 2012

Tjernet i skogen


Hvorfor dette bildet da? Det er jo ikke spesielt godt?

Jo, fordi bloggen min ikke bare skal handle om bildene alene, men av og til også historiene bak dem.

Nok en gang tok jeg en tur til tjernet i skogen. Der hvor blåvannymfene bor.

Jeg har vært der mange ganger før. I alle fall en gang hver sommer legger jeg turen dit. Jeg finner alltid mange motiver der, og spesielt vannymfer og øyestikkere.

Derfor var forventningene store til denne turen. Jeg var godt forberedt. Jeg hadde med meg alt det riktige utstyret.

Men god planlegging gir ingen sikkerhet for mange gode bilder. Det var knapt vannymfer å se!

Jeg lette og lette, og jeg undret meg over hva som kunne være årsaken. Var det ikke den riktige dagen? Var det ikke riktig tidspunkt på dagen? Var det det at sola ikke skinte?

Det går en sti langs med dette tjernet, og den er hyppig brukt. Som det alltid gjør kommer det foreldre med små barn forbi, og de er alltid nysgjerrige. Hva er det du gjør? Hva holder du på med? Hva er det du leter etter? (underforstått; - har du mista noe eller?)

Jeg leter etter vannymfer, sa jeg. Hva er det, sa pjokken. Troldsländor, sa pappan. Med andre ord var mannen svensk. Jo, jeg har sett flere slike her, sa mannen. Han fotograferer insekter, sa mannen til pjokken. Få se, sa pjokken, - og jeg viste han noen bilder jeg hadde tatt. Han var ikke synlig imponert, så han må ha hatt litt peiling på fotografering, for når sant skal sies så var det ikke mye å skryte av.

Jeg lette videre og jeg fant en gresshoppenymfe. (Se tidligere innlegg på bloggen.) Jeg fant også en Smeller og en fin edderkopp.

Så endelig la jeg merke til noe blått og glinsende som kom svevende. Endelig en blåvannymfe! Men de var bare et par stykker og veldig vanskelig å komme inn på. Jeg krøp omkring på huk med kamera klart og alt jeg klarte å fange var bildet over av en blåvannymfe på flere meters hold. Bildet har en viss poesi, men fotografisk er det jo ikke særlig bra.

I det jeg pakker ned utstyret og skal legge turen hjem daler det ned en øyenstikker rett fremfor meg. Den setter seg på en liten trebro jeg må over. Liksom for å erte meg og fortelle meg at dersom jeg skal ta bilder av slike, så må jeg ha mye mer tålmodighet og kanskje komme igjen en annen dag.

Det bildet ble jo heller ikke fullkomment, men det hører med til historien.

Jeg vet at de er der, så jeg må bare komme tilbake igjen en annen gang, - en annen dag.


Hvis du vil se andre bilder av vannymfer eller øyenstikkere, - så søk på bloggen min.

Eller følg disse linkene:
http://makrotips.blogspot.se/search?q=dammen

http://makrotips.blogspot.se/2011/07/vannymfene-ved-dammen.html

http://makrotips.blogspot.se/2011/09/yenstikker.html

2 kommentarer:

  1. Knut, altså: Hadde jeg fått til et bilde tilsvarende ditt øverste, hadde jeg vært strålende fornøyd. Du som er proff på området, ser sikkert dine ting, men det blåfargen mot det grønne, er fantastisk i mine øyne.
    Nå har jeg vært på hytta en uke, og mitt anstrengte forhold til insekter har jeg ikke greid å gjort noe med. Løp etter en maur rundt stuebordet her, og ja, jeg glemte meg bort i min iver/irritasjon over dette med nært nok/skarpt nok. Skal legge de ut etterhvert, bare for å vise at jeg har prøvd:)De andre jeg har prøvd meg på blir bare stygge bilder av noen insekter, hvis du skjønner hva jeg mener... Leser om objektivet over, og jeg hadde kanskje hatt bedre nytte av et annet objektiv enn min 105mm(?)for da ville jeg vel følt avstanden litt større..? Men det er nok en for stiv pris for meg,- en 27" og en stasjonær pc (helst i nærheten av spesifikasjonene du ga meg) er det som står øverst på listen nå...
    Ha en fin dag videre, Knut, etter din jakt på spennende motiver:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Skjønner hva du mener, men gi ikke opp! Øvelse gjør mester, heter det jo!

      Ditt 105mm er sikkert mer enn godt nok og jeg er helt enig i din prioritering.

      Ha en riktig fin dag du også Monica! Folk klager over sommeren, men her jeg er er det for det meste sol. Bare synd at det blåser litt for mye.

      mvh Knut

      Slett