Translate

lørdag 23. september 2017

Enda en flue ...


Også helt vanlige fluer ser ut til å like seg på de få fargerike blomstene som er igjen etter sommeren.


mandag 18. september 2017

Flere blomsterfluer





Jeg så mange av disse i går, men svært få av de i sommer. De lever et farlig liv. Under blomsterkrona lurer det en stor edderkopp!



søndag 17. september 2017

Blomsterfluene jeg ikke så i sommer


For meg er blomsterfluer et sikkert tegn på sommer. Men de var nesten helt fraværende denne sommeren. Glad er jeg derfor at jeg finner langt fler av de nå, - faktisk ser de ut til å være langt mer vanlig enn de vanlige fluene vi ellers ser om sommeren. Hvorfor det er slik, aner jeg ikke.


Alle bildene ble tatt med en telezoom fra Olympus, 40-150mm f/2.8 med telekonverter som gir en blender på f/4. Et meget sylskarpt objektiv.

Bildene ble tatt med kontinuerlig autofokus med tracking og seriebilde opptak.


søndag 10. september 2017

Blomsterfluer


Jeg så dem nesten ikke i sommer, men nå i høst ser jeg flere av dem og dette selv om det ikke er så mange blomster som før.

Likevel er jeg glad for å se disse fine fluene som er så fargesterke med sine gule og svarte striper.




lørdag 9. september 2017

Sliten humle


Ikke vet jeg hva denne humla holdt på med. Den virket ganske så sliten og fortumlet der den krøp runt på toppen av en blåklokke. Ikke mye pollen å finne der! Våt og pjuskete var den også etter det kraftige regnet.

Sommeren og livet er nok over for denne stakkaren med mindre den er en dronning.


Les mer om Humler på Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Humler


onsdag 30. august 2017

Hopper on a leaf


Da jeg var ute og klippet gresset i helgen, fant jeg denne gresshoppen på et bringebærblad der den satt i skyggen under et tre. Den trodde vel at den var godt nok kamuflert, men jeg så den jeg!

Løp inn og hentet kameraet og fikk tatt noen bilder.

søndag 27. august 2017

Admiralen (Vanessa atalanta)


Jeg måtte avbrytte gressklippingen, da jeg plutselig oppdaget at busken vår, en Syrinhortensia, var full av sommerfugler, - admiraler.

De lot seg villig fotografere. Utfordringen var her ikke å komme nær nok på dem, men å finne vinkler hvor bakgrunnen ikke skulle bli for forstyrrende. Dessuten var det sterkt solskinn og admiralen har så mørke tegninger på sine vinger så mye av mønsteret lett kan forsvinne dersom man fotografer de i skyggen. Sommerfuglen er også så stor at det å få store deler av den skarpe samtidig som bakgrunnen ikke skal bli for fremtredende også er en utfordring.

Vel dette er et knippe av de bildene jeg lyktes å klippe, - i en liten pause av gressklippingen.


På Wikipedia står det:

Admiral har fløyelssvarte vinger med røde bånd og hvite flekker, og er en av våre mest stilfulle sommerfugler.

Vingespennet er rundt 6 centimeter.

Den engelske entomologen James Petiver benytter navnet «admiral» allerede i 1699. Han grupperte de artene som har et farget bånd midt over framvingen som «admirals». Sannsynligvis fordi de lignet engelske admiraluniformer med distingsjoner. Sommerfuglene ble navngitt gjerne med titler på den tida (queen, earl, monarch, duke, lady osv.), så «admiral» var ikke noe unntak. Flere entomologer fulgte Petiver, blant annet Linné som latinifiserte navnet i Fauna Suecica (1746) til «ammiralis», som ikke betyr beundringsverdig.

Rundt 1750 dukker det opp flere entomologer som forandrer navnet til «admirable». Muligens kopierer de hverandre – antagelig anført av B. Wilkes «The British Aurelian» (1741–42). Rundt 1800 går man så tilbake til «admiral» i England, og benytter dette på flere arter (white admiral, red admiral osv). Den meget populære engelske entomologen E.B. Ford forklarer således i sin bok «butterflies» (1945) at «admiral» kommer fra «amirable», noe som sannsynligvis fullt ut legitimerte denne forklaringa. Men høyst sannsynlig er denne forklaringa feil.

Admiralen kan ikke overvintre i Norge, til det er vinterkulden for streng. Men den blir regelmessig, mellom mai og oktober, observert i alle norske landsdeler.

Admiraler er glade i plantesafter, slik som fra sår i barken på bjørketrær eller fra gjærende nedfallsfrukt om høsten. Om saften inneholder alkohol kan sommerfuglene bli ganske berusede, slik at man lett kan plukke dem opp.

Den immigrerer sørfra på våren, og legger egg i Norge, på sin vandring nordover. Utpå sensommeren klekkes andre-generasjonen, som for en stor del er klekt i Norge. Derfor kan en se fargerike og vakre admiraler om høsten, selv langt nord i Norge.

Larvene lever på nesleplanter. Admiral har fullstendig forvandling og må gjennom et puppestadium før den voksne sommerfuglen klekkes. Det finnes flere andre arter som ligner sterkt på admiralen, men de synes å ha mindre tendens til å vandre enn denne. Vanessa vulcanica, som bare lever på Kanariøyene, skal være funnet en gang i Norge, men det antas at denne kan være ført inn med mennesker.











fredag 25. august 2017

Buskmure (Potentilla)


Hos oss som mange andre steder er det plantet masse buskmure som hekkebusker. Disse blomstrer lenge der de står i hvitt, gult eller rosa. Finnes også i mer oransje og rødlige farger. Små og pene blomster som likner litt på jordbærens blomster.


tirsdag 22. august 2017

Storkenebb


Storkenebb er en planteslekt i storkenebbfamilien og består av ca 400 forskjellige arter. De varierer i farge og størrelse. 

Bildene er som vanlig fotografert med Lumix GX80 og Olympus 60mm macro på en tur i nabolaget. Bildet øverst ble fotografert i motlys mellom noen busker hvor strølys skaper bokehflekker i bakgrunnen. Bildet underst er av blomstens knopper som også er ganske stilige.









mandag 21. august 2017

Rødkløver


Fortsatt er det mye fint å finne langs veikanten.

På Wikipedia står det: Rødkløver (Trifolium pratense) en plante i kløverslekta i erteblomstfamilien som er utbredt og vanlig i hele Norge opp til skoggrensa. Rødkløveren er nasjonalblomsten til Danmark.

Rødkløver er en flerårig plante som varierer i størrelse, den blir i mellom 20 til 80 cm høy. Bladene er tre-koblete, hvert av de tre bladene er 15-30 mm langt og 8-15 mm bredt. Bladene har også et karakteristisk lyst halvmånelignende merke på den ytterste halvdelen av bladet. Blomststanden er en stor hodeforma samling av blomster som er fra mørk rosa til nesten hvit rosa av farge. Rødkløver blomstrer fra mai til oktober.


Rødkløver kan forveksles med skogkløver, men de kan skilles fra hverandre ved at skogkløver har en stengel med knebøyde ledd som vokser i «sikksakk», og de øverste akselbladene (de ved blomsten) hos skogkløver er smale avlange og langspisse. Hos rødkløver er bladene nesten eggformet, med en kort spiss. Dessuten har blomsterhodet til skogkløver en kort stilk fra akselbladene, mens rødkløver er nesten stilkløs.


Les mer på Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Rødkløver

lørdag 12. august 2017

Tistel - ugress med ufjortjent rykte


Tistel er en urt som ofte karakteriseres som ugress fordi flere av dens arter har stive og stikkende pigger. Derfor unngår både mennesker og dyr denne planten. Men den er jo så vakker når den står i blomst og dessuten er den en urt.


På DinSide.no fant jeg denne artikkelen (et utdrag gjengis her):

Ta en tistel når leveren går i fistel
Hvis leveren har fått mye å jobbe med, som for eksempel mye medisiner, alkohol eller fet mat, kan det lønne seg å rense den. Det gjøres enkelt med mariatistel.

Mariatistel er blitt brukt i hundrevis av år mot leverskader. Særlig i sørlige land i Europa, som Tyskland, Frankrike og Belgia, har den vært en kjent del av folkemedisinen.

Legenden sier at mariatistelen grodde på et sted der jomfru Maria sølte noen dråper brystmelk. Den er blitt brukt mot lever-, lunge- og gallesykdommer, gulsot, hepatitt og migrene. Også psoriatikere kan ha nytte av den.

Tistelen inneholder en del virkestoffer som går under samlebetegnelsen flavonoider. Særlig i frøene, men også i bladene til tistelen, er det et stoff som heter silymarin.

Silymarin har en rekke gode effekter på leveren.

Flere forsøk, både på mennesker og dyr, har vist at den motvirker fordøyelsesproblemer som skyldes leverskade, renser leveren og hjelper til med å bygge opp skadet levervev.

Kilde: Mozon.no 30.04.2003

NB! Bildene viser ikke en Mariatistel!!! Google så ser dere at Mariatistel ser annerledes ut! Og ikke spis noe med mindre du er helt sikker på hva det er du putter i munnen!




torsdag 10. august 2017

En dag i paradiset


Hva har en svaleunge å gjøre på en blogg om makrofotografering? Dette skjer hvert eneste år på ettersommeren. Da begynner nemlig maurene å sverme. Terrassegulvet oversvømmes av sorte krypende og flyvende sorte maur og det er riktig utrivelig å være ute.

Men for svalene som ustanselig leter etter mat til sine unger som ennå ikke er flinke nok til selv å finne mat, er dette en dag i paradiset. De vet at dette skjer hvert år og synes å vite at nettopp vår tomt og vårt hustak er en ideell plass å være. Og der sitter de da på rad og rekke, de små svaleungene, og glaner etter en svalemor med mat til dem og gaper høyt når foreldrene nærmer seg med maten.



Dessverre var det langt færre svaleunger i år, - sikkert som et resultat av hva jeg har observert i sommer at det har vært langt færre insekter denne sommeren. Mindre mat til fuglene og mindre kull.


Det er ungdronninger og hannmaur som parrer seg, men dette er en kortvarig lykke i paradiset for hannmaurene for de dør etter parringen mens ungdronningene kan leve i veldig mange flere år, - opptil nesten 30 år har jeg lest. Ganske så urettferdig dette. Mens dronningen får mange år på jorda får hannene bare ett år.


En enslig linerleunge kom også på besøk og tittet på svaleungene som ble matet. denne måtte klare å finne maten selv.

onsdag 9. august 2017

Ikke helt sant


Jeg må bekjenne at det jeg skrev i et tidligere blogginnlegg ikke var helt sant. Jeg skrev at jeg i år IKKE hadde tatt bilde av en blomsterflue engang. Det kan nok ha virket sånn fordi jeg knapt har sett slike i sommer, men når jeg så gjennom arkivet mitt fant jeg noen bilder fra juni av en kulehaleflue som tilhører blomsterflue familien.

Grunnen til at jeg ikke la de ut da, tror jeg, var nok at de satt på en veldig hvit blomst og i kombinasjon med en moderat stor blender ble det hvite enda mer utvisket. Hvite blomster er alltid veldig krevende fordi de lett kan bli utbrente. Her er de faktisk ikke utbrente. Årsaken til at det er lite info i de hvite blomstene er at de har veldig lite tekstur og at de er uskarpe i tillegg.

Jeg har dempet det hvite både med å legge på en vignettering på bildene samt også penslet med Burn.

Men like fullt tok jeg da noen bilder av blomsterflua, - en av de veldig få jeg så i år. Så får jeg glede meg over denne ene og håpe på enda flere neste sommer for jeg synes de hører sommeren til.



mandag 7. august 2017

Fluer, - bare fluer


Når man fotograferer makro, så ønsker man å finne et mangfold av både blomster og insekter, men i år fant jeg nesten bare fluer og ingen blomsterfluer. Her er en samling av noen av dem. Klikk på bildene og du kan se de i stor størrelse.

Ønsker dere fortsatt god sommer selvom det vel er høst nå i august måned.