Translate

mandag 21. august 2017

Rødkløver


Fortsatt er det mye fint å finne langs veikanten.

På Wikipedia står det: Rødkløver (Trifolium pratense) en plante i kløverslekta i erteblomstfamilien som er utbredt og vanlig i hele Norge opp til skoggrensa. Rødkløveren er nasjonalblomsten til Danmark.

Rødkløver er en flerårig plante som varierer i størrelse, den blir i mellom 20 til 80 cm høy. Bladene er tre-koblete, hvert av de tre bladene er 15-30 mm langt og 8-15 mm bredt. Bladene har også et karakteristisk lyst halvmånelignende merke på den ytterste halvdelen av bladet. Blomststanden er en stor hodeforma samling av blomster som er fra mørk rosa til nesten hvit rosa av farge. Rødkløver blomstrer fra mai til oktober.


Rødkløver kan forveksles med skogkløver, men de kan skilles fra hverandre ved at skogkløver har en stengel med knebøyde ledd som vokser i «sikksakk», og de øverste akselbladene (de ved blomsten) hos skogkløver er smale avlange og langspisse. Hos rødkløver er bladene nesten eggformet, med en kort spiss. Dessuten har blomsterhodet til skogkløver en kort stilk fra akselbladene, mens rødkløver er nesten stilkløs.


Les mer på Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Rødkløver

lørdag 12. august 2017

Tistel - ugress med ufjortjent rykte


Tistel er en urt som ofte karakteriseres som ugress fordi flere av dens arter har stive og stikkende pigger. Derfor unngår både mennesker og dyr denne planten. Men den er jo så vakker når den står i blomst og dessuten er den en urt.


På DinSide.no fant jeg denne artikkelen (et utdrag gjengis her):

Ta en tistel når leveren går i fistel
Hvis leveren har fått mye å jobbe med, som for eksempel mye medisiner, alkohol eller fet mat, kan det lønne seg å rense den. Det gjøres enkelt med mariatistel.

Mariatistel er blitt brukt i hundrevis av år mot leverskader. Særlig i sørlige land i Europa, som Tyskland, Frankrike og Belgia, har den vært en kjent del av folkemedisinen.

Legenden sier at mariatistelen grodde på et sted der jomfru Maria sølte noen dråper brystmelk. Den er blitt brukt mot lever-, lunge- og gallesykdommer, gulsot, hepatitt og migrene. Også psoriatikere kan ha nytte av den.

Tistelen inneholder en del virkestoffer som går under samlebetegnelsen flavonoider. Særlig i frøene, men også i bladene til tistelen, er det et stoff som heter silymarin.

Silymarin har en rekke gode effekter på leveren.

Flere forsøk, både på mennesker og dyr, har vist at den motvirker fordøyelsesproblemer som skyldes leverskade, renser leveren og hjelper til med å bygge opp skadet levervev.

Kilde: Mozon.no 30.04.2003

NB! Bildene viser ikke en Mariatistel!!! Google så ser dere at Mariatistel ser annerledes ut! Og ikke spis noe med mindre du er helt sikker på hva det er du putter i munnen!




torsdag 10. august 2017

En dag i paradiset


Hva har en svaleunge å gjøre på en blogg om makrofotografering? Dette skjer hvert eneste år på ettersommeren. Da begynner nemlig maurene å sverme. Terrassegulvet oversvømmes av sorte krypende og flyvende sorte maur og det er riktig utrivelig å være ute.

Men for svalene som ustanselig leter etter mat til sine unger som ennå ikke er flinke nok til selv å finne mat, er dette en dag i paradiset. De vet at dette skjer hvert år og synes å vite at nettopp vår tomt og vårt hustak er en ideell plass å være. Og der sitter de da på rad og rekke, de små svaleungene, og glaner etter en svalemor med mat til dem og gaper høyt når foreldrene nærmer seg med maten.



Dessverre var det langt færre svaleunger i år, - sikkert som et resultat av hva jeg har observert i sommer at det har vært langt færre insekter denne sommeren. Mindre mat til fuglene og mindre kull.


Det er ungdronninger og hannmaur som parrer seg, men dette er en kortvarig lykke i paradiset for hannmaurene for de dør etter parringen mens ungdronningene kan leve i veldig mange flere år, - opptil nesten 30 år har jeg lest. Ganske så urettferdig dette. Mens dronningen får mange år på jorda får hannene bare ett år.


En enslig linerleunge kom også på besøk og tittet på svaleungene som ble matet. denne måtte klare å finne maten selv.

onsdag 9. august 2017

Ikke helt sant


Jeg må bekjenne at det jeg skrev i et tidligere blogginnlegg ikke var helt sant. Jeg skrev at jeg i år IKKE hadde tatt bilde av en blomsterflue engang. Det kan nok ha virket sånn fordi jeg knapt har sett slike i sommer, men når jeg så gjennom arkivet mitt fant jeg noen bilder fra juni av en kulehaleflue som tilhører blomsterflue familien.

Grunnen til at jeg ikke la de ut da, tror jeg, var nok at de satt på en veldig hvit blomst og i kombinasjon med en moderat stor blender ble det hvite enda mer utvisket. Hvite blomster er alltid veldig krevende fordi de lett kan bli utbrente. Her er de faktisk ikke utbrente. Årsaken til at det er lite info i de hvite blomstene er at de har veldig lite tekstur og at de er uskarpe i tillegg.

Jeg har dempet det hvite både med å legge på en vignettering på bildene samt også penslet med Burn.

Men like fullt tok jeg da noen bilder av blomsterflua, - en av de veldig få jeg så i år. Så får jeg glede meg over denne ene og håpe på enda flere neste sommer for jeg synes de hører sommeren til.



mandag 7. august 2017

Fluer, - bare fluer


Når man fotograferer makro, så ønsker man å finne et mangfold av både blomster og insekter, men i år fant jeg nesten bare fluer og ingen blomsterfluer. Her er en samling av noen av dem. Klikk på bildene og du kan se de i stor størrelse.

Ønsker dere fortsatt god sommer selvom det vel er høst nå i august måned.


















søndag 6. august 2017

Blåklokkevikua


Gjett hvilken blomst det er flest av i hagen vår? Jo, nettopp blåklokker! Nå er det virkelig blåklokketid. Og takk for det! De er så vakre der de står i nærmest små tuer rundt omkring i hagen vår.

Siden jeg ikke er helt fornøyd med min Panasonic Lumix GX80 for tiden, plukket jeg frem min Olympus EM5 Mark2. Den koster nesten det dobbelte, men er ikke nødvendigvis dobbelt så god som Lumixen, men dette er også et meget bra kamera som har mye til felles med Lumixen; 5-aksers bildestabilisering, meget god autofokus og rask skuddtakt. Det som jeg synes mest skiller den fra GX80 er at skjermen kan ikke bare vinkles, men også vippes til siden. Akkurat når jeg tar makrobilder er jeg ikke helt komfortabel med dette, men jeg tror dette mest handler om tilvenning. Faktisk har jeg vært i situasjoner hvor det har vært en fordel å kunne vris skjermen til siden. Da kan man nærmest ta bilder med kamera i rett vinkel til siden og det har hendt at det har vært fint for å få det rette perspektivet på motivet.

Når man skal fotografere blåklokker, er det alltid en utfordring å finne en blomst eller en klase med blomster som fremstår noenlunde fritt fra de andre. Bildet kan lett bli rotete. Det er det enkle som oftest er det beste.

I det øverste bildet prøvde jeg å få med fargene i bakgrunnen. Jeg kunne fått det enda mer utvisket, men samtidig ønsket jeg en god skarphet på blomsten. Bildet ble tatt når sola kom etter regnet og heldigvis var blomstene i skyggen for hadde sola skint på de hadde jeg lett fått utbrente høylys.

På bildet under valgte jeg å benytte grusgangen som bakgrunn som da ga en mer ensfarget grå farget bakgrunn. Blendervalget er omtrent det samme på begge bildene. På bildet under f/5.6 og på bildet øverst f/5.


På bildet under valgte jeg å prioritere to ting i bildet: Det ene var å fremheve stilkens linjer. Det andre var å vise hva som skjulte seg inne i selve blomstens klokke. Fokus ble lagt på billen og blendervalget er f/4 hvilket gir en begrenset dybdeskarphet. Flekken på høyre side er en bokeh ring og ikke månen. :-) Jeg kunne retusjert den bort, men valgte å beholde den. Den oppstår fordi jeg fotograferte i motlys.



lørdag 5. august 2017

Høst


En sommer går mot sin slutt. August er her og det er vel den første høstmåneden? I naturen modnes aksene på åkrene og på de gresstrå som omkranser vår hage.

Først når jeg tok bilde av dette enkle strået slo det meg hvor vakkert et gresstrå er. Og så oppdaget jeg at det også finnes et mangfold av forskjellige gress og aks.

Jeg prøvde igjen å benytte fokus bracketing / picture stacking med auto merge i min Lumix GX80, men resultatet ble verre enn verst og ikke til å vise på denne nettsiden. Da fikk det heller bli et enslig bilde med en middels liten blender for å få mest mulig av strået noenlunde skarpt.

Så min oppfordring er; - løp ut, finn et strå og oppdag hvor vakkert det er. Kanskje oppdager dere at et eller annet insekt også fulgte med, et insekt som du kanskje ikke la merke til når du plukket strået.

fredag 4. august 2017

Enda en flue


Denne flua var en bitte liten og rask "rakkare". For å få den til å fylle en passe stor bit av bildeflaten har jeg måttet lage et utsnitt av originalbildet. Med ISO2000 blir da noe av bildestøyen godt synlig.  Jeg kunne redusert støyen, men dette går ofte på bekostning av skarpheten i bildene.

Så lurer du kanskje på hvorfor jeg brukte så høy ISO som gir støy? Det er flere grunner til dette. Det var overskyet og jeg fant motivene i skyggen under et tre. Jeg benyttet en så liten blender som f/6.3. I ettertid ser jeg at jeg gjerne kunne gått ned i blendertall til f eks f/4 og da ville jeg oppnådd vesentlig lavere ISO og støy.

Hvorfor benytter jeg ikke samme blender hele tiden? Jo, fordi jeg hele tiden vurderer hvor mye av bakgrunnen som skal synes i bildet og hvor mye av motivet som skal bli skarpt. Kameraet er meget intelligent så den gir meg hele tiden en lukkertid på 1/brennvidden hvilket blir 1/125 sekund. Så justerer den ISO automatisk i forhold til hvilken blender jeg velger. Jeg skyter håndholdt og den 5-aksers bildestabiliseringen i kombinasjon med høy skuddtakt gir meg da et stor andel skarpe bilder.


Hvor mange forskjellige fluer finnes det egentlig? Ifølge Wikipedia skalt det bare i Norge være over 3000 arter, men i vår hage er det bare en håndfull av disse og de mest vanlige.

Jeg blir aldri lei av å studere disse fluene og undres over hvor forskjellige de er og hvorfor de er slik. Hvorfor har noen røde øyne mens andre mere svartgrønne? Hva slags liv har en flue? hva lever de av? Bare les på Wikipedia! Der står det mye også om fluer.


torsdag 3. august 2017

Snever DOF


DOF er en forkortelse for "depth of field" og er et utrykk for hvor stor dybdeskarphet man har i et bilde. Wikipedia beskriver det slik:

"In optics, particularly as it relates to film and photography, depth of field (DOF), also called focus range or effective focus range, is the distance between the nearest and farthest objects in a scene that appear acceptably sharp in an image. Although a lens can precisely focus at only one distance at a time, the decrease in sharpness is gradual on each side of the focused distance, so that within the DOF, the unsharpness is imperceptible under normal viewing conditions.

In some cases, it may be desirable to have the entire image sharp, and a large DOF is appropriate. In other cases, a small DOF may be more effective, emphasizing the subject while de-emphasizing the foreground and background. In cinematography, a large DOF is often called deep focus, and a small DOF is often called shallow focus."

DOF avhenger av hva slags kamera (egentlig sensorens størrelse) man benytter og hvilken brennvidde og blender som benyttes. Et mobilkamera har en veldig liten sensor og har vanligvis en kort brennvidde. Dette gir en stor grad av DOF eller dybdeskarphet. Et fullformats kamera derimot har en langt mindre DOF.

Bevisst bruk av DOF gjør det mulig å separere et motiv fra sine omgivelser. I bildet øverst er fokuspunktet lagt på fluas øye som er skarpt (man kan se fasettene) mens alt foran og bak dette punktet viskes ut i uskarphet. Blenderen som ble benyttet er f/3.5 og sensoren er en cropsensor (2x) av type M43 i et Lumix GX80. Objektivet er Olympus 60mm (120mm effektiv brennvidde).

Noen hevder at M43 kameraer ikke klarer å lage like bra og diffuse og utviskede bakgrunner som et fullformatskamera. Dette er bare nesten sant hvilket bildet øverst for så vidt illustrerer. Alt handler om å bruke utstyret bevisst med hensyn til avstanden til bakenforliggende omgivelser, blender og brennvidde.



onsdag 2. august 2017

Just another fly


Som nevnt så mange ganger i mine blogg innlegg i år, så er det betraktelig færre insekter å se denne sommeren. Selv fluer er det svært få av og mange av disse er også små. Men når det er fluer man finner, så får det bli fluer man tar bilder av.

Det første bildet er tatt rett etter regnet, - derfor er det regndråper på flua. Bildet under er tatt noe senere og er et bilde av samme type flue. Begge ble tatt i et bringebærkratt, - derfor samme type blad.

Jeg ser at jeg har flest besøkende på min blogg fra USA og Frankrike og færrest fra Skandinavia, så jeg vurderer å gå over til å bruke engelsk som språk. På den annen side fungerer Google translate tålelig bra. Jeg hører gjerne fra mine besøkende om det er ønskelig å endre hovedspråket til engelsk.

Begge bildene ble tatt med Lumix GX80 og Olympus 60mm macro. Øvrig bildeinfo er ISO1000, f/5.6 og 1/125 sekund for begge bildene.


tirsdag 1. august 2017

The fly on the wet straw


Jeg blir glad når jeg finner motiv som dette. Et enkelt, vått strå med en lita flue. Hvorfor? Jo, fordi det da blir et enkelt og minimalistisk bilde som er slik jeg liker bildene mine best. Enkle linjer og motivet plassert på tredjedelslinja.

Den satt der ikke lenge selv om det hadde regnet og insektene da ofte sitter lenge stille. Men det er raskt å jobbe med LumixGX80 med 5-aksers bildestabilisering og høy skuddtakt. Fikk derfor tatt en bildeserie på tre bilder før den fløy sin vei.